INFORMASJON FRA RASEUTVALGET
E-POST TIL MEDLEMMENE 19.03.2020
Etter de seneste dagers skriving på facebook kjenner vi på at vi må informere dere alle. Det har kommet ønske om at raseutvalget forklarer sine valg i forhold til valpeformidling og avlsstrategi fremover. For en liten stund siden la vi ut en status som forklarte noe av dette på den offisielle facebook gruppen vår. Noen av dere er kanskje ikke medlem der, eller kanskje dere vil ha en mer omfattende forklaring.
Et raseutvalg er satt enten ved valg, eller i vårt tilfelle, inn av NMHK (som vår rasegruppe er underlagt). NMHK er en stor klubb og har mange raser i sin paraply, det er her som i alt organisasjonsarbeid et lovverk. Dette igjen er tuftet på NKK sin lover om enn noe tilpasset en raseklubb. Dette lovverket er noe alle raseutvalgene må forholde seg til i sin forvaltning av den enkelte rase. Raseutvalgene er satt for å forvalte rasene for NMHK, da de som har rasen, er oppdrettere osv. har en dypere kjennskap til sin egen rase.
Vi får starte på begynnelsen. I 2015 gikk Russisk Tsvetnaya Bolonka klubben inn i NMHK, med dette sa den gangens medlemmer at NMHK skulle ta over forvaltningen av rasen og medlemmene. I 2016, med virkning fra 1.1.17, stemte våre medlemmer frem at alle avlshunder må øyelyses og patellasjekkes før hunden kan sette i avl. Øyelysningen kan ikke være eldre enn et år mens patella sjekkes en gang i livet. I den avstemmingen står det kun – KJENT STATUS. Det ble ikke stemt over hvilke resultat som skulle godtas verken på øyne eller patella. Den endelige avgjørelsen for hva som kan registreres i DogWeb er det sunnhetsutvalget i NKK som bestemmer for alle raser i Norge. Ut over dette må alle som er medlemmer av rasegruppen, NMHK og NKK forpliktet til å forholde seg til NKK sine etiske regler for avl. NKK forholder seg til autoriserte øyelysere sin avlsanbefaling og der er det noen anmerkninger som ikke anbefaler hunden i avl. Det er mange raser som ønsker dette registrert i DogWeb og mange har ikke/ønsker ikke andre avlskriterier.
Som et eksempel på anmerkninger det kan avles på: Hunden blir øyelyst og de finner fremre Y-sømkatarakt. Dette er arvelig og det kan utvikle seg til full katarakt. I avlsanbefalingene fra øyelyserne heter det at denne kan parres med en hund som er fri for samme sykdom. I forhold til PL sies det at en hund som ikke viser kliniske symptomer, altså en funksjonell frisk hund, (den halter ikke, hopper ikke eller trekker bakbeinet opp under buken) kan brukes i avl mot en som er fri for samme sykdom.
I begge disse eksemplene ligger det til grunn at hunden er en god representant for rasen på alle andre måter. Den er innenfor standarden, den har en god psyke og har ingen andre kjente sykdommer, ei heller viser den seg plaget i forhold til diagnosen. Dens gener er derfor viktig i avlsarbeidet og bør gå i avl slik at de positive sidene kan videreføres i generasjoner.
Hvis en rasegruppe ønsker flere avlsanbefalinger enn dette må man sende et forslag til NMHK sitt sunnhetsutvalg, dette er NMHK’s fagkomité i forbindelse med helserelaterte spørsmål for alle klubbens raser. I samarbeid med dette sunnhetsutvalget blir det satt opp avlsanbefalinger for den enkelte rase. Først da kan raseutvalget offentliggjøre hva som gjelder for alle medlemmene av rasegruppen.
Når sittende raseutvalg ble satt inn lå det avlsanbefalinger ute på nettsiden som skulle gjelde alle. Disse var ikke godkjente av sunnhetsutvalget og måtte derfor slettes. For å gjenta – Det sittende raseutvalget kan ikke sette opp avlsanbefalinger etter eget forgodtbefinnende og kreve at alle oppdrettere følger disse.
Et raseutvalg skal forvalte en rase ut ifra godt argumenterte avlsanbefalinger og ikke ut i fra følelser. Vi som pr. nå sitter i raseutvalget er oppdrettere. Vi er ikke genetikere og heller ikke veterinærer eller professorer av noe slag. Vi har mange års erfaring fra oppdrett og har satt oss godt inn i rasen vi skal gjøre vårt beste for. Vi har lest og lært mye som kan komme andre til nytte, men skal vi oppnå en sannferdig, fremtidsrettet avl, som tar best mulig vare på vår vakre rase må vi finne avlsanbefalinger som gagner rasen også i fremtiden.
RAS (Rasespesifikk avlsstrategi) skal, i løpet av dette året, revideres. Der blir alt gjennomgått og nye statistikker vil vise hvor skoen trykker. Uansett rase, liten eller stor populasjon, skal ha en plan for avlsarbeidet. For at vi som oppdrettere skal gjøre gode valg for fremtiden må vi vite hva vi har, ikke bare på våre egne hunder men også i populasjonen. Det betyr blant annet at så mange som mulig bør øyelyses og PL sjekkes. Når all informasjon er innhentet kan vi sette kursen for de neste 5 årene (og fremtiden). Avlsanbefalingene som måtte komme ut av dette arbeidet blir satt i samarbeid med veterinær og oppdrettere av RTB.
Flere har hørt snakk om avl i små populasjoner, men kanskje ikke helt forstått det. Vi holder på med en meget liten bestand. Vi kan endre på antall RTB i verden, men vi kan ikke endre på antall linjer uansett hvor mange RTB vi importerer. Alle kommer fra et sted, alle har en mor og en far. Det er en linje på fagspråket. Som dere vet er ikke RTB godkjent som rase av FCI enda og hjemlandet Russland jobber med saken. Etter reglene til FCI må hjemlandet bl.a. kunne vise til minimum 8 linjer og som med mange små raser kan dette være vanskelig. Altså har vi veldig få hunder med sine egne gener å jobbe med. Ved for streng utvelgelse av avlsdyrene vil vi se en oppgang i innavlsgrad. Jo høyere innavlsgrad jo flere like gener blir det. Gjemt i genene ligger det sykdom og dobler man genene er det større mulighet for sykdom. Sykdommer vi pr i dag ikke har i vår rase, eller har i veldig liten grad.
Dette er grunnen til at sittende raseutvalg må gjøre et godt og forskningsbasert arbeid når avlsanbefalinger skal settes. Sunnhetsutvalget vil heller ikke godkjenne avlsanbefalinger på annet grunnlag.
Når det gjelder valpeformidlingen er vi forpliktet til å formidle valper der foreldrene er innenfor de til enhver tids gjeldende avlskriteriene og anbefalingene. Pr. nå er de som tidligere nevnt er kun kjent status på øyelysning og patella. Så lenge oppdretter er medlem av rasegruppen må vi formidle alle valpekull. Videre er det opp til oppdretter å informeres sine valpekjøpere om resultatet av disse undersøkelsene og hva det innebærer for valpene. Ut over det bør alle oppdretter informere om andre sykdommer som kan oppstå i rasen. Selv om oppdretter gjør alt de kan for at alle valper skal ha et langt og godt liv, har man ingen garanti for noe som helst. Det finnes DNA tester man kan ta i tillegg til ovennevnte undersøkelser, noe de fleste gjør, og disse kan man bruke som et hjelpemiddel når man skal velge partner. Men det er fortsatt mye som er skjult i genene og som den enkelte oppdretter ikke kan vite om.
For de som ønsker å sette seg litt mer inn i avl i liten populasjon kan lese mer ved å følge linken her: http://www.bolonkanorge.com/avl-i-liten-populasjon/?fbclid=IwAR0CVkEpVxoLU0FnC_5_7_clK9LJYRxoB29Wwyu6Y3sxkwnNWUN74z2-JKE
Link til NKK’s etiske retningslinjer: https://www.nkk.no/getfile.php/13278450-1536735722/Dokumenter/Helse/Etiske%20retningslinjer%20avl%20og%20oppdrett%20-%20Juni%202018.pdf
Avlsanbefaling fra autoriserte veterinærer:
https://lookaside.fbsbx.com/file/%C3%98yne%20Avslanbefalinger%20revidert%202018-3.pdf?token=AWxdgg2S78WlPBJ1DMbGik0dvwH8vnTt28vlWEot82eSFzrEgE4Jnmfj0LZPpiO4-3OnSvbZoAsnHl6qtrruP1hM88jjQrbr2Zz2urHxvb1bOD6slOE9qchQ-Mb138WwiPWVUE-rCNVIo2JdXZMEWeb9rMQlZYnmZKf1EBR7U98_xA
Vi håper på forståelse for det vanskelige arbeidet som gjøres i disse dager og de valgene som må tas for rasen. Husk at Rom ikke ble bygd på en dag.
Mvh Raseutvalget